Ta vare på hagen gjennom vinteren

– Lær gartnerens tips for å ta vare på hagen din igjennom vinteren

De aller fleste tror at det er kulda som tar knekken på tujahekken, men slik er det ikke. Den eviggrønne hekken har de siste årene blitt veldig populær i Norge. Buskene har rykte på seg på å skjerme godt og å være enkel å vedlikeholde. Men er det er ett skår i gleden for mange, og det er de gul-vissne grenene på som dukker opp på vårparten. "Kulda" sier de fleste, men slik er det ikke, det er nemlig sola. 

Frosne røtter

- Det skal generelt svært lave temperaturer til for å ta livet av en tuja, sier gartner Anders Nordrum og forklarer at det som skjer er at plantene får tørkeskader. 
- Sola varmer, tuja-baret trenger vann fra røttene for å holde seg saftspent. Når rota er frossen får de ikke vann og da oppstår tørkeskader. 

Skygge og isolasjon

Pyramidetuja, søyletuja, oksidenttuja, hekktuja. Det norske navnet på 'Thuja occidentalis' er 'vanlig tuja'. Det finnes rundt 300 navngitte former. Navn som Brabrant, Smaragd, Holmstrup og Fastigiata er de som er best kjent her. Alle disse har en opprett søyleformet vekst.
Men det finnes råd om du vil slippe de brunsvidde grenene på hekken din, i følge gartneren så er det to alternativer/oppskrifter til en flott hekk året rundt.
- Du kan dekke hekken med noe som skygger. Det kan være strie men også et gammelt hvitt laken vil gjøre en god jobb. Det er kun behov på sørsiden. Dette må gjøres i februar, for når mars måned kommer kan sola varme sterkt, og da kan det allerede være for sent.
- Det andre man kan gjøre, er å isolere rundt røttene om høsten. Mange velger å rake løv inntil planter man vil skjerme røttene på. På roser er det også ganske vanlig å dekke med torvjord et stykke oppover grenene.

Saltsprøyt dreper hekken

En ting vi ofte ikke tenker på, er at tuja og andre hekker har store "vinterskader" pga./grunnet salt fra veien. Om din hekk er utsatt for saltsprøyt fra veien, kan det være nødvendig å dekke til den utsatte siden av hekken med en plastpresenning gjennom vinteren. 
- Det er veldig vanlig at saltskader på plantene blir forvekslet med svi-skader fra vårsola. Er det salt du skal beskytte mot, må du altså bruke en plastpresenning, men pass på å fjerne den før vårsola tar tak, for bak en slik kan det bli farlig varmt, råder gartneren. 

Rota, det svakeste punkt

Men det er ikke bare tuja som nyter godt av å få litt ekstra stell. De fleste plantene vi bruker i Norge er egnet for å klare seg her. Men vi liker jo å tøye grensene og prøver stadig nye planter som bare "nesten" klarer seg. Ofte er rota det svake punktet, så det å dekke til rundt røttene på "svake" planter med et godt løvlag, er ofte til stor hjelp. Husk bare å fjerne løvet til våren. det negative er at slike løvbed er et fantastisk overvintringssted for brunsneglene. Har du problemer med snegler, bør jorda få fryse så dypt som mulig. 

Spar på løvet!

- Ellers er løvet hagens gull og bør absolutt ikke kjøres vekk. For å mate meitemarken i plenen litt ekstra før vinteren, kan løvet spres utover plenen og males opp med plenklipperen. Marken vil da komme opp om natten og samle sammen og fortære bladrestene. En god meitemark bestand, gir en luftig og god plen, avslutter Nordrum. 

Fakta om tujaplanten

  • Det finnes mange ulike former av tuja planten. 
  • Den vanligste i Norge er 'Thuja occidentalis’ er og blir kaldt 'vanlig tuja’ her i Norge. 
  • Denne vanlige typen går ofte under navnene  Pyramidetuja, søyletuja, oksidenttuja, hekktuja. 
  • Det finnes rundt 300 navngitte former av tujaplanten. 
  • De vanligste i norge er  Brabrant, Smaragd, Holmstrup og Fastigiata